Går blekket gjennom?

Hva skjer når tatoveringsblekk injiseres i huden din? Det meste av blekket blir værende fast der det injiseres, men noen pigmentpartikler kan vandre til lymfeknuter eller til og med andre steder i kroppen. I mellomtiden sitter du igjen med en ny tatovering.

Fra intrikate mønstre og sportslagsemblemer til navnene på kjære, kommer tatoveringer i alle former og størrelser. Populariteten har økt de siste 20 årene, med 29 prosent av befolkningen i USA som rapporterer å ha minst én tatovering. Men blekkene som brukes i tatoveringer er faktisk ikke utviklet for bruk på mennesker. De er hovedsakelig laget for andre bruksområder, som bilmaling eller trykkeindustrien. Det amerikanske legemiddelverket (FDA) har faktisk ikke godkjent noen pigmenter til tatoveringer, og hudreaksjoner på tatoveringer er ikke uvanlige.

Selv om noen tatoveringsblekk er kjent for å inneholde kreftfremkallende stoffer, er det ingen konkrete bevis for at kjemikaliene i tatoveringsblekk kan forårsake kreft. Solide nåler brukes til å sette inn blekk i det dype hudlaget. Kroppen gjenkjenner tatoveringspigmenter som fremmedlegemer og prøver å fjerne dem fra huden, men kjemien til blekket som brukes i tatoveringer gjør denne prosessen ganske vanskelig for kroppen. Derfor blir det meste av fargen værende i huden.

Tatoveringsnålen stikker huden din rundt 100 ganger per sekund, med sikte på å sette inn blekket i et område 1,5 til 2 millimeter under hudoverflaten. Grunnen til denne penetreringsdybden er å omgå det ytre hudlaget, eller epidermis. Denne delen av huden fornyer seg konstant. Hver dag skilles tusenvis av epidermale celler ut fra huden din og erstattes med nye celler. Blekk injisert i det overfladiske hudlaget ville ganske enkelt falle av innen 3 uker. For å gi blekket et permanent hjem i kroppen din, må tatoveringsnålen reise gjennom epidermis og inn i det dypere laget, eller dermis. Nerver og blodkar er lokalisert her, noe som er grunnen til at det gjør vondt å få en tatovering og huden din har en tendens til å blø. Blødningen er en del av hudens naturlige forsvar mot skader. Resultatet er en tilstrømning av immunceller til skadestedet. Makrofager er spesialiserte immunceller, hvis jobb det er å sluke fremmede partikler og fjerne dem fra vevet. Men denne prosessen er bare delvis vellykket når det gjelder tatoveringsblekk.

Noen makrofager lastet med blekkpartikler forblir i dermis, mens andre pigmentpartikler tas opp av de viktigste dermisbeboerne, som kalles fibroblaster. Klumper av pigmentpartikler har også blitt funnet å sitte fast mellom de tette kollagenfibrene i dermis. Selv om hver ny tatovering vil vise noe pigmenttap, vil hoveddelen av blekket forbli i huden. En studie på mus rapporterte at 42 dager etter tatovering var 68 prosent av fargestoffet fortsatt lokalisert på injeksjonsstedet.